lørdag 26. februar 2011

Auch... (Lenge leve kommunikasjon!)

Hevelsen jeg skrev om forleden forsvant for noen dager siden, men nå er begge istedenfor en hovnet opp. Nå klager jeg derimot ikke, for nå er grunnen at jeg inatt ble knullet sønder og sammen (bokstavelig talt, det endte nesten med at jeg skrek om nåde).

Jeg skrev i forrige innlegg at jeg måtte finne på noe for å trigge jaktinstinktet hos kjæresten, noe jeg trodde fordi han i det siste har sagt at jeg er litt for mye. Så jeg hadde tenkt å trekke meg unna fordi jeg ikke ville være "ho slitsomme dama", men det ville han jo selvsagt ikke. Det viste seg at han hadde misforstått mine stadige nyskjerrighetsspørsmål som sjalusi, og at dette var grunnen til at han har trukket seg unna i det siste. Iallefall var dette hva han oppgav, men kan godt hende at jeg lyktes i å trigge jaktinstinktet ved å si jeg hadde tenkt å stikke. Ikke vet jeg, og ikke bryr jeg meg heller, det viktigste er at vi har pratet sammen og ordnet opp i det.

Så dermed var det gjort, inatt ble jeg vekket opp til det mest brutale knullet jeg kan huske. Fitteleppene mine er hovne, rumpa mi er blå, og hodebunnen øm, men jeg klager ikke. Rumpa er riktignok ikke like blå som den har vært ved tidligere anledninger, men jeg kan dóg ikke huske at jeg noengang tidligere har følt smerte når slagene har truffet. Inatt begynte jeg tilogmed å gråte, og det føltes ganske spesielt at jeg satt der å stortutet men likevel falt det meg ikke engang inn å be han slutte (eller evnt slutte selv). Tvert imot, jeg måtte isteden holde meg for ikke å skrike ut "jeg elsker deg!!" i frykt for at det ville fått han til å holde opp. Først da jeg var så øm og sår i alle ender at han fikk seg en på trynet hver gang han prøvde seg og han i tillegg var tett og lot som han skulle kysse meg, men isteden spyttet en skikkelig klase i kjeften min, fikk jeg nok å dyttet han unna. Fy fa**, jeg tror ingen av oss er riktig friske i hodet jeg =P

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar