Et evig problem i veldig mange forhold er å opprettholde interessen. Det er jo slik med oss mennesker at vi har en tendens til å begjære hva vi ikke kan få, men jakten på det tenner oss, men når man har gått inn i et forhold er jo dette spenningsmomentet forduftet som vinden. Spesielt tror jeg dette er et problem for oss kvinner, siden vi ofte har en tendens til å gi oss mer over enn hva menn har, og når man gir seg over blir man fort tatt for gitt. Partneren tenker i linjer som "jeg kan gjøre som jeg vil, h*n er der uansett", og dette er selvsagt også bortimot korrekt om man virkelig har gitt seg hen til vedkommende. Det er et ganske komplekst paradoks at hva som oftest dreper kjærligheten er kjærligheten selv.
Så blir man nødt da til å spille et slags spill for å unngå dette? I det siste har jeg faktisk vurdert ekstreme tiltak som å
late som jeg har forelsket meg i noen andre enn kjæresten min for å igjen gi han en følelse av å måtte vinne meg. Grunnen til dette er at jeg husker tilbake på hvordan han reagerte en gang for snart to år siden da jeg
hadde forelsket meg i en annen, og fortalte han dettte før jeg begynte å unnvike kontakt med han. Det gikk ikke lange stunden før jeg begynte å motta meldinger om at han var lei seg for at jeg unnvek han, og at selv om jeg hadde forelsket meg ønsket han kontakt med meg for, som han skrev, "det var ikke
bare fitta mi han var ute etter, men han nøt mitt selskap og følte han kunne slappe av rundt meg". Jeg skal ikke være sen om å innrømme at dette var ord jeg satte pris på, man føler seg vel spesiell når en som er kjent for å bare knulle rundt og aldri knytte seg til noen sier sånt. Dòg, etter at jeg åpnet meg for en tid tilbake og innrømte at jeg hadde knyttet meg til han, istenfor å late som om han bare var en elsker og vi inngikk et forhold, har nærheten dalt fremfor å øke. Nå som han vet han ikke behøver anstrenge seg for å slippe til mellom bena mine, gjør han heller ei dette. Isteden er det jeg som anstrenger meg for å få han dit, men på helt feil måte.
Jeg er ingen spesielt god løgner. Jeg er ikke god på å spille spill, og jeg er utrolig dårlig på å skjule om jeg er kåt. Så hvordan skal jeg da trigge dette jaktinstinktet? En ting er iallefall sikkert, noe er jeg nødt til å finne på om ikke jeg skal stå å se på at seksuallivet mitt dør, og
det er ikke aktuelt!! (Råd mottas med stor takk)
Mens jeg først skriver om dette er jeg forøvrig nødt til å spekulere i
hvorfor vi er slik at vi er så avhengige av denne jakten. På sett og hvis er jeg vel også slik selv. En ex ga seg en gang fullstendig over i sin kjærlighet til meg, noe som også resulterte i at jeg ga ham fyken etter at vi hadde vært sammen i 4 år. Den dag i dag, 5 år etter at jeg dumpet han, ville han spurt hvor høyt om jeg sa hopp, selv om jeg siden den gang har behandlet ham som dritten under skoen min, og jeg merker jeg blir regelrett kvalm av det. Så jeg er vel absolutt ikke noe bedre selv, men likevel har jeg ikke peiling på hvorfor det er slik. Jeg har hatt mange teorier, bl.a. at vi ikke får dekket jaktbehovet siden vi bare kan gå å kjøpe kjøttet vårt i butikken. Denne teorien blir selvsagt slaktet idet jeg innrømmer at jeg selv er slik, for menneskekvinnen holdt seg vel i oldtiden hjemme i hulen sin mens mennene var ute og jaktet. På den annen side har jeg vel også mange ganger vært nødt til å innrømme at jeg bærer preg av en mannlig tankegang med innslag av femininet.
Jeg synes igrunn det er noe ulogisk over denne driften i oss. Vi mennesker som er så sene til å utvikle oss og trenger støtte fra mor og far store deler av livet vårt
burde jo, teoretisk sett, ikke ha denne motsigelsen i oss. På sett og vis gjør vi det jo umulig for oss selv og holde sammen i alle disse årene vi skal bruke på å oppfostre felles barn, noe vi ser tydeligere for hvert år i skilsmissestatistikken etterhvert som det blir mer og mer vanlig å følge lyst fremfor plikt.
Jaja.. Jeg skal ikke spekulere så mye selv om dette med instinkter er noe som fascinerer meg voldsomt, og som jeg godt kunne brukt livet mitt til å forske på, men om jeg skal kunne bruke livet mitt til å forske på noe som helst er jeg nødt til å hoppe til køys nå så jeg kommer meg i forelesning imorgen tidlig så da er det vel best og avslutte her.
Sov godt, og hold for all del ikke hendene over dynen ;)
